mandag 3. januar 2011

Spm. 132.

Programvare




a)Eit program inneheld ei rekke kommandoar som er sett saman etter bestemte reglar i eit programmeringsspråk. Kommandoane forklarar datamaskina kva den skal gjere, og datamaskina kan ikkje fungere utan program.




Programma vert delt inn i Hovedtypane:

  • Operativsystem
  • Brukarprogram

Operativsystemet består av fleire program som er lagra for å styre og kontrollere korleis datamaskina fungerar.

Opeativsystemet er bindeleddet mellom maskinvara og dei programma du skal bruke. Op.sys. har grunnleggande oppgåver som f.eks starte og avslutte program, styre minne, sikkerheit, overvåking osv.

Eks: windows XP, Vista, Unix, Linus.



b) Kva skjer ved oppstart av datamaskina:



  • Maskina testar seg sjølv


  • Operativsystemet lesast inn frå frå harddisk.


  • Skrivebordet til Windows aktiverast.


  • Skriv brukarnavn og passord. Oppstartmappa inneheld program som skal startast automatisk.


  • Skrivebordet til Windows kjem fram

c)Korleis avsluttedatamaskina på rett måte:

  • Lagre og lukk.
  • Ta ut diskett og CD.
  • Avslutt operativsystemet.
  • Du får beskjed om å slå av straumen.
d) Grafisk brukargrensesnitt:
Operativsystem som lar brukaren utføre kommandoar ved å peike på skjermen.. Mao visuelle virkemidlar (knappar) for å kommunisere med brukaren. Ofte styrar du det grafiske brukargrensesnittet med ein peikeredskap, feks mus.


e)Fordelar med grafisk brukargrensesnitt:



  • Ein slepp å huske kommandoar og hurtigtastar. Skrivebordet er eit grunnleggande element, og med brukargrensesnitt er det mogleg for brukaren å kjenne seg att i alle Windowsprogram .

f) Kva meinast med multimedia.
Multimedia brukast i opplæring, Internett, presentasjonar og elektroniske bøker.

Multimediaprogamma integrerar lyd, bilde, tekst film i same systemet.

g) Eksempel på brukarprogramm: rekneark, tekstbehandling, Desktop publishing, presentasjonsprogram (power point) databaser, div kommunikasjon, administrative program.

h) Ulike arbeidstrinn ved programmvareutvikling:

  • Ide, ønske eller eit problem.

  • analysefase som resulterar i ein kravspifikasjon. Den definerar heile programmet, dei enkelte komponentane, kostnadar, konsekvensar, og plan for arbeidet.

  • Utforming og realisering. Programvara blir programert. Total beskrivelse av programmet: systemdokumentasjon, brukardokumentasjon og driftsdokumentasjon.

  • Testing (betadokumentasjon)

  • Innføringsfasen (implementering) tek i bruk programvara. Opplæring.

  • Drift og vedlikehald.

Spm.133

Helse

a) Helsemessige problem i forbindelse med bruk av datamaskin:

Muskulære belastningslidelsar; spesiellt knytta til

  • Auge
  • hovud
  • nakke
  • skulder armar

b) Korleis skape eit godt arb.miljø framfor datamaskina:

  • avlastningsbord
  • sitjestilling
  • skjermfilter
  • handleddstøtte
  • dokumentholdar
  • plassbelysning
  • tilpasse skjerm
  • tilpasse stol
  • godt inneklima.

Spm. 134

Informasjonsnettverk

a) Informasjonsnettverk inneber at data vert sendt mellom datamaskiner i eit nettverk eller via telenettet.

b) Lokalt nettverk (LAN) består av ei eller fleire datamaskiner som er kobla saman i eit datanett.

c) Fordelar med nettverk: gir fleire samarbeidsmoglegheiter, og delte ressursar kan gi stor gevinst i spart tid og sparte utgifter.

d) Internett er eit verdsomfattande nettverk som består av fleire tusen store og små individuelle nettverk, og millionar av datamaskiner. Det er ingen eigarar av Internett. Og kven som helst kan bruke nettet og koble seg opp til det.

e) Tenester Internett tilbyr:

  • Elektronisk post
  • WWW
  • Nyheitsgrupper og forum
  • Chat
  • Blogg
  • FTP-tjenarar
  • Kanalar

f)E-post er den mest brukte tenesta på Internett. Ved hjelp av e-post kan du sende og motta informasjon raskt og direkte til dei personane du ønskar.

g) Kva er forskjellen på Internett og Intranett?

Intrenett er ope for alle, medan Intranett er eit lukka Internett der ingen andre enn feks ei bedrift med avdelingar geografisk spredt har tilgong.

h) Ekstranett er ein utvidelse av bedrifta sitt intranett til brukarar utanfor bedrifta.

i) Telefonnettet leverar dataløysingar for private, heimekontor, små lokalnett og høghastigheitskommunikasjon mellom avdelingane i landsdekkande og internasjonale bedrifter.

j) Analog: analoge signal er feks lydsignal.

Digital: digitale signal (0 og 1) er signal som datamaskina forstår.

Modem: For å bruke det analoge telefonnettet, må du bruke eit modem som gjer om analoge signal til digitale signal, og omvendt.

Overføringshastigheit: fortel kor raskt modemet overfører data, og den målast i antal bits pr. sekund (bps eller Mbps)

Spm 135

Bruk av datamaskiner

a) Administrativt system er system som brukast til rekneskap, ordrar, lager, faktura, lønn osv. Eks Mammut.

b) Stadar ein brukar billetsystem: Eks Amadeus

  • reisebyrå (for å reservere hotell, leigebil osv)
  • Kinobill.bestilling.

c) Folkeregisteret er eit sentralt register som inneheld opplysningar fødsels- og personnr til alle som vert fødde i Norge. Det inneheld også adr, navn inn- og utvandring.

d) AMK tyder Akuttmdisinsk kommunikasjonssentral og er eit nødmeldesystem for akutt medisinsk hjelp.

e) Mikrokirurgi er ein operasjonsform der ein ved hjelp av datastyrte mikrorobotar utfører sokalla kikholsoperasjonar.

f) Dataassistert undervisning (CBT) skjer med eit opplæringsprogram som er lagra på for eksempel ein CD. Hensikta med desse systema er å gi lik opplæring gjennom interaktive program på datamaskina.

g) Heimekontor gir moglegheit for fleksibel arbeidstid og fordjuping i arbeidet utan forstyrrelsar frå kollegaar. Du kan flytte overtidsarbeidet heim til rolege kveldstimar.

h) Fordelar med internetthandel:

  • Inga stengetid.
  • Enkelt å samanligne fleire tilbod
  • Enkelt å bestille.
  • Ein kan søke i heile verden.

Bakdelar med internetthandel:

  • Kan oppleve feilleverring.
  • Manglande levering og problem i etterkant med å rette opp eventuelle vanskelegheiter.

i) Betalingsmoglegheiter ved e-handel:faktura, kredittkort,mobilhandel eller e-betaling via banken.

j) I kva situasjonar er datamaskina betre egna enn mennesket til å utføre oppgåver:

  • Bearbeiding av store datamengder.
  • Utføre opg som må gjenntakast likt.
  • Utføre vanskelege matematiske berekningar raskt og riktig.
  • kombinere data frå fleire filer.

k) Situasjonar der menneske er betre egna enn datamaskiner til å utføre oppgåver:

  • Tenke.
  • Vere kreativ.
  • Treffe beslutningar.
  • Ta skjønn.
  • sjå nye moglegheiter og alternative løysingar.

Opg 136

Opphavsrett og sikkerheit

a) Reglar ved kopiering av dataprogram: det er ulovleg med mindre den som har opphavsretten gir tillatelse. Sikkerheitskopiering av programdiskettar er som regel tillatt, men kopiering av program til privat bruk er som regel forbudt.

b) Lisensavtale: Med ei lisensavtale får du rettigheiter til å bruke programvara.

Shareware: med shareware kan ein fritt prøve programmvara i ein periode, og viss ein ønskar fullstendig versjon betalar ein det programvara kostar.

Freeware: er programvare som ein kan kopiere til so mange maskiner ein ønskar, og den er gratis.

c) Ein kan som hovedregel ansjå informasjon som ligg på nettet som verna av Åndsverklova.

d) Registreringsnr på ei programvare finn ein på omslaget til CDen eller DVDen. Ein finn dn også i Hjelpemenyen.

e) Personregister der eg er registrert: kunderegister, ansattregister, register i bank og forsikring.

f) Personopplysningslovatrådte i kraft i januar 2001, og skal bidra til å styrke personvernet.

g) Eksempel på datakriminalitet: kopiering og distribuering av program, musikk og film, hacking og phishing.

h) Korleis kan ein sikre dataane (informasjonssikkerheit):

  • tilgangsrettigheit
  • tilgangskontroll ved hjelp av brukarnavn og passord.
  • bevisstgjering av brukarane og brukaransvar
  • retningslinjer for handtering av sensitiv info.
  • antivirusprogram
  • kryptering
  • brannmur
  • sikkerheitskopiering
  • skrivebeskyttelse

i) Datavirus inneheld kodar sjølvkopiering og kodar for bieffektar som td slette filer, endre data, formatere harddisk eller ormar der program kopierar seg sjølv heilt til minne eller harddisk er brukt opp.

j) Korleis unngå virus:

  • holdningar og kunnskap til brukaren.
  • Installere og abonnere på antivirusprogram.
  • Rutiner for bruk av ytre lagringsmedier.
  • Rutiner for vedlegg som kjem med e-post.
  • Kunnskap om kritiske stadar på Internett.
  • Rutiner for installering av program.

Spm 137

a) Eksempel på multimediaprodukt: handholdt pc

b)Eg ville brukt ein minnepinne for å flytte filene på ca 1 GB

c) PCen har blitt ein suksess fordi kapasiteten stadig aukar samtidig som prisen er lav. Og den er allsidig i bruk.

d) Desse programma har eg bruk for heime:

  • Internett.
  • Www.
  • Word.

e) Eg vil anbefale blekkskrivar til heimebruk fordi det er billegast i bruk.






















torsdag 21. oktober 2010

Modul 1

Begreper


Spm 131

A) Datamakina består av:







  • Prosessor



  • Minne



  • Harddisk




I tillegg kjem separate enheter.









B) Prosessoren er den elektoniskje hjernen i datamaskina, og hentar instruksjonar og data frå minnet.









C) ROM: (Read Only Memory) er eit minne det berre kan lesast frå, og beheld innformasjonen sjølv om straumen vert avskrudd.





RAM: (Random Access Memory) er datamaskina sitt arbeidsminne









D) Krav til skjerm:








  • Skjermstørrelsen



  • Oppløysinga



  • Oppfriskingsfrekvensen



  • Skjermkortert




E) Inneinheiter: (Info TIL pc-en)








  • Tastatur



  • mus



  • mikrofon



  • webkamera



  • Scanner



  • berøringsskjerm



  • Kamera




F) kva type minne har ei datamaskin:








  • RAM



  • ROM



  • Hurtigminne








G) BIT: Datamaskiner forstår berre to typar signal, straum av og straum på. Alt som vert bearbeida av datamaskina må difor gjerast om til kodar som tilsvarar desse to signala. Tala 0 og 1 kan gjere dette. Ein Bit er enten 1 eller 0.




BYTE: Ein Byte består av åtte bit som tilsaman utgjer eit teikn. Når vi skal angi størrelsen på for eksempel minnet, brukar vi begreper som fortel kor mange tegn (byte) dei kan lagre.







H) Eit sikkerheitslager inneheld ein ekstra kopi av data som ligg på datamaskina.




Valget av sikkerheitslager vil vere avhengig av lagringskapasitet, pris, lese og skrivehastigheit.







I) Sikkerheitskopiering:





J) Skrivarar:




  • Blekkskrivar

  • Laserskrivar


K) Skanner: med skanneren kan du kopiere bilder og tekst inn til datamaskinen.





L) Når vi skal angi str på for eksempel minnet, brukar vi begrep som fortel kor mange tegn (byte) det kan lagre.




  • KB, kilobyte, ca tusen tegn.

  • MB, Megabyte, ca 1 mill. tegn. 1000 KB er ca 1 MB

  • GB, Gigabyte, ca 1 milliard tegn. 1000 MB er ca 1 GB

  • TB, Terrabyte, ca 1 billion tegn. 1000 GB er ca 1 TB




M) Datamessige miljøtiltak:




  • Pc-ar brukar mindre energi.

  • Pc-ar går i kvilemodus (straumsparemodus)

  • Krav til måten makiner vert produsert på, pakkast inn og resirkulerbare deler.

  • Mindre manualar.

  • Påfyllbare blekk/tonar -patroner.

  • Resirkulere papirutskrifter.

  • Sende dokument elektronisk.

  • Gratis innsamling og gjennvinning av elektronisk avfall.



N) Ekstern harddisk: Ein PC kan ha fleire harddiskar, og desse kan og vere eksterne.



O) Digitalt kamera: Er eit digitalt fotoapparat der du kan sjå bilda på ein skjerm med ein gong utan å framkalle dei.





Modul 1

Modul 1

Begreper

Spm 130.

A)
• Informasjonsteknologi: Er teknologi for å samle inn, bearbeide, lagre og formidle informasjon i digital-form.

B)
• Ulike datamaskintypar:
• Stormaskin. fleirbruksmaskin som betjenar nokre hundretals eller tusentals brukarar. Brukarane får tilgasng til maskina ved hjelp av ein terrminal som består av skjerm og tastatur.
• PC. Einbruksmaskin.
• Nettverksklient. Pc-ar kan knytast saman gjennom nettverk slik at dei kan kommunisere med kvarandre, og bruke felles utstyr, data, og programvare. PCane som er tilknytt nettverket kallast for nettverksklientar.
• Bærbar PC. Har bygd saman alle einheitene til ei einheit, og er av den grunn kompakt, lett og lite plasskrevande.
• Handholdt PC (PDA). (Palm, I-Phone osv) Passar til opg som kalendar, adressebok, GPS osv. Kan ikj lese el skrive CD, men kan kommunisere trådlaust med andre handholte PC`ar.


Fordelar med laptop: Liten, kompakt, lett, kan jobbe lenge utan å vere tilkopla straum, kan brukast over alt.

Ulemper med laptop: pris, lett å øydelegge, liten skjerm, mindre kontroll på datautstyret slik at info kan komme på avveger.


C)
Maskinvare: Dei fysiske delene i datamaskina og tilkopla utsyr.

Programvare: Programeringsspråk som forklarar maskina kva den skal gjere. Vert delt opp i hovudtypane operativsystem og brukarprogramm.


D)
Nettverksklient: Pc-ar kan knytast saman gjennom nettverk slik at dei kan kommunisere med kvarandre, og bruke felles utstyr, data og programvare. PCane som er tilknytta nettverket vert kalla netverksklientar.


E)
Pda: Ein handholdt, rimelig pc. Har lite lagringsminne og kan ikj køyre dei same programma som den stasjonære pc-en.

mandag 14. juni 2010

Pensumliste.








  • Internett: er eit samlebegrep for e-post,blogging,fildeling osv.







  • WWW: er å surfe på nettet.







  • HTTP: protokoll. Protokoll er det språket datamaskiner brukar for å kommunisere med nettverket.







  • URL: adresse til webside.







  • HYPERKOBLING: tekst og bilder som har innebygde koblingar til nettsider.







  • ISP: Tilbydar/levrandør av Internett.







  • FTP: er ein protokoll for overføring av filer mellom datamaskiner.








  • Oppbygging av webadr: http:// www. vg. no fakta/nobel2345







Protokoll Tjenar navn, dom toppniv.dom mappenavn og filnavn

















  • Opra, Firefox,Internet explorer er nettlesarar, og brukast til nettsurfing






  • Søkemotor: eks Google. Brukast til å finne ting på nettet.







  • Informasjonskapsel (cookie): små tekstfiler somvisse websider legg inni di datamaskin for



å lagre forskjellig info om deg.









  • Cache: = midlertidige internettfiler er den staden på harddisken der feks websider og grafikkfilerlagrast når du viser dei.








  • Lukket side: Side ein må bruke passord og evt kode for å komme inn på. Eks Nettbank og e-post.




  • Digitalt sertifikat: bekreftar identiteten til ein person eller sikkerheita på eit webområde





  • Kryptering: brukast for å beskytte info som er lagra eller skal sendast. Kryptering er å gjere ein tekst uleseleg ved hjelp av ein kode.





  • Virus: Når ein lastar ned filer er det lett å få virus. Eller sokalla "Spyware" eller "Adware". Difor må ein ha eit antivirusprogram.







  • Farer ved bruk av kredittkorthandel på Internett: mange hackerar har spesialisert seg på å sjele kredittkortnr og distribuere dei til andre svindlarar.








  • Brannmur:brukast mellom lokale nettverk og Internett, og skal hindre uvedkomande utanfrå frå å få tilgang til det lokale nettverket.




  • Åpne nettleser: Start- Alle programmer.



  • Lukke nettleser: Lukk





  • Endre nettleseren si startside: Verktøy- alt. for internett- skriv inn navn-ok.






eller: Hjem/startsideknapp.












  • Vise webside i nytt vindu: H-klikk-opne nytt vindu. (Vindu er nederst)






  • Stoppe nedlasting av ei webside: Lukk/escape på adresselinja.






  • Oppdater nettside: oppdaterknapp, eller F5






  • Vise/skjule vertøylinjer: Vis- verktøylinjer.






  • Vise/skjule bilder på ei webside: verktøy- alternativer for internett- avansert- Huk av vis bilder.






  • Vise tidlegare besøkte nettsider ved hjelp av adresselinja: Pil -ned-knapp på adresselinja vedsidan av fram og tilbake knappane.






  • Slette historikken: Verktøy-alt.for internett-generellt-leserlogg.






  • Gå til ei webadresse:skriv inn ei nettadr.i adr.feltet, trykk enter.




  • Navigere ved hjelp av ei hyperkobling: klikk på ei.




  • Navigere fram og tilbake i tidlegare besøkte nettsider: fram og tilbake knappane på adresselinja.




  • Fylle ut webskjema for å gjennomføre ei bestilling.




  • Sette bokmerke på ei nettside: Favoritter- legg til.




  • Bruke favoritter for å navigere til ei nettside: Favoritter.






  • Opprette ei mappe for favoritter:Favoritter_ åpne favoritter- åpne mapper.






  • Legge til ei nettside i ei mappe med favoritter: Favoritter-legg til i favoritter-åpne rett mappe ved hjel av pil nedknappen-legg til






  • Slette eit bokmerke:Favoritter-åpne favoritter- merk bokmerket-slett






  • Kjenne til og velge ein søkemotor: Google, Kvasir, Bing.






  • Utføre eit søk med eit nøkkelord eller frase: Frase: MÅ bruke hermetegn, og orda Må stå i aktuell rekkefølge.






  • Kombinere søkekriteriar i eit søk:






  • Kopiere tekst, bilder,webadresser frå ei webside til eit dokument: Merk- rediger osv. Eller h-klikk- kopier.






  • Lagre ei webside som ein tekst, html-fil: Fil-lagre som- filtype- velg html-fil.






  • Laste ned tekst,-bilde,-lyd,-video-, programvarefil frå ei webside og lagre den:H-klikk-lagre mål som.






  • Fårhåndsvise ei webside: fil-forhåndsvis.






  • Endre sideoppsett: ståande, liggande,papirstørrelse: fil-utskriftsformat.






  • Endre margar: topp, bunn,venstre, høgre: Fil -Utskriftsformat. Eller pil ned attmed skrivarikonet.






  • Skriv ut ei webside ved å bruke vanlege utskriftinnstillingar: fil-skriv ut. (merka område osv)





  • mailto:office@eduke.no



postadr. domene/intern.lev/organisasjon Toppdomene/landkode









  • Fordelar med e-post





  • Digital signatur: er sett saman avein fellesnøkkel, ein privatnøkkel og ein digital signaur.






  • Åpne eit e-postprogram: Start-e-post-






  • Lukke eit e-postprogram: lukk.






  • Åpne ein innboks for ein bestemt brukar: klikke på den.






  • Åpne ein eller fleire meldingar: klikke på fleire.






  • Veksle mellom åpne meldingar. Velg nede på vindua.






  • Lukke ei melding:klikk på lukke ikonet på den aktuelle.






  • Bruke hjelpefunksjonen: F1






  • Legge til, fjerne overskrifter i innboksen: avsendar, emne, dato, mottatt: klikke på pil ned ikonet til høgre for ordne etter.






  • Vise, skjule verktøylinjer: vis






  • Sette flagg for oppflging av melding. Fjerne flagg: klikke på flaggikon til høgre for innmailane.





  • Markere ei melding som ulest, lest:Rediger. Eller H-klikk.






  • Åpne og lagre vedlegg:Fil- lagre vedlegg. Eller klikk på bindersikonet- H-klikk på vedlegg og lagre som.





  • Bruke svar, svar til alle funksjonen: oppe til venstre.






  • Svare med eller uten opprinnelig melding vedlagt: verktøy-alternativer- e-postalt. gjer valga og velg ok.






  • Opprette ei ny melding: Fil-ny-e-postmelding.






  • Sette inn adr i "til"-feltet:








  • Sende kopi av melding til andre adresser: Verktøy-alternativer.






  • sende blindkopi: Vis- felt for blindkopi.






  • Bruke stavekontroll: Verktøy





  • Sette inn fil som vedlegg i melding: Sett inn. Eller bindersikonet.




  • Sende ei melding med høg eller lav prioritet: Klikk på dei respektive ikona på verktøylinja.




  • Sende ei melding med bruk av ei distibusjonsliste: Klikk på adressebokikonet- velg aktuell distribusjonslister





  • Videresende ei melding: klikk på Videresend.




  • Kopiere, flytte tekst i ei melding, eller mellom aktive meldingar: Rediger-kopier-lim inn.




  • Kopiere tekst frå anna kilde til melding: Rediger- kopier-lim inn.




  • Slette tekst i ei melding: H-klikk- fjern. Eller merk -delete.






  • Slette eit vedlegg frå utgåande melding: H-klikk- fjern.




  • Kjenne til nokre teknikkar for å administrere e-posten. Opprette og navngi mapper, flytte meldingaar til mapper. Slette meldingar, bruke adresselister: fil- ny -mappe.




  • Opprette ny adresseliste/distribusjonsliste: Adressebokikon-ny- distribusjonsliste.



  • Legge til ny adresse i adresse i ei adresseliste: Adresseliste- avansert-ny-kontakt.







  • Slette ei adresse frå adresselista: merk den aktuelle adr, velg slet















  • Oppdatere ei adressebok med ei adresse frå ei innkommande melding: Merk adr, h.-klikk-legg tili outlookkontakter.















  • Søke etter meldingar med avsendar, emne, innhold som søkebegrep: Alternativer eller søkevindu over innboks.





  • Opprette ei ny mappe for meldingar: ny og mappeikon-mappe. Fyll ut dialogboks.












  • Flytte meldingar til ei ny e-postmappe: Dra og slipp eller klipp og lim.












  • Sortere meldingar på dato, navn: gå til Innboks-kolonna, klikk på Ordne etter. Velg dato/navn.












  • Slette ei melding:Rediger-slett. merk- h-klikk -slett.












  • Gjennopprette ei melding frå "slettede meldinger" mappa: Fil eller Slettede meldinger- merk melding-h-klikk -gjennopprett.












  • Forhåndsvise ei melding:Fil- forhåndsvis.












  • Bruke utskriftsvalg: fil- skriv ut. Teksboksen "Skriv ut" kjem fram. Fyll ut merket område antal, osv.


















torsdag 3. juni 2010

Fjerde samling
Kapittel 42, Outlook 2003



  • Digital signatur: ved å bruke digital ID i e-postprogrammet kan du bevise identiteten din, og kryptere fortrulege meldingar. Ein digital ID er sett saman av ein fellesnøkkel, ein privatnøkkel og ein digital signatur.

  • Spam er uoppfordra massesendt e-post. (Søppelpost.) Kjem ofte frå ukjende avsendarar, og kan innehalde komersielle eller støtande budskap.


  • Korleis vise leseruta: Klikk på vis og peik på visningsrute. Klikk på av for å skjule leseruta, eller klikk på Høyre eller Nederst for å vise leseruta.


  • Navigasjonsruta: Du kan vise eller skjule navigasjonsruta. Klikk på Vis og Navigasjonsruta.

  • Korleis vise ruta oppfølgingsflagg: H.-klikk på meldinga du ønskar, peik på Følg opp, og klikk på den flaggfargen du ønskar. Du finn oversikt over desse meldingane i mappa Søkemapper.


  • Korleis legge til ny konto: Klikk på Verktøy og E-postkontoar. Ein vegvisar startar. Følg instruksane i vegvisaren.



Kapittel 43, Elektronisk post


      • Svare på e-post utan å ta med den oprinnelege meldinga: Du kan endre standard på denne måten: Klikk på Verktøy og Alternativer. Dialogboksen Alternativer kjem fram. Klikk på E-postalternativer. Dialogboksen E-postalternativer kjem fram. Velg Ikke inkluder opprinnelig melding i boksen til Når du svarer på en melding. Klikk på OK. Då kjem du attende til dialogboksen Alternativer. Klikk på OK.

      • Skilnaden på ein kopi og ein blindkopi: Kopi: er når du sender ei melding til ein mottakar som ein slags informasjon, men ikkje krever same tilbakemelding (som om det var ei direktemelding til nokon, der ein ventar eit svar). Blindkopi: brukast når du ønskar å sende ei melding til fleire mottakarar, men ikkje vil at mottakaren skal kunne sjå kva andre mottakarar som har fått meldinga. ( Ny mail og Alternativer eller Vis og Felt for blindkopi)

      • Setje inn fast signatur: klikk på Verktøy og Alternativer. Dialogboksen Alternativer kjem fram. Klikk på E-postformat. Klikk på Signaturer. Utfør dei vala du vil og klikk på OK.

      • Det er lurt å bruke kladd f.eks viss ein ikkje rekk å skrive ferdig meldinga, viss ein vert avbroten i arbeidet eller meldinga er lang. Dette gjer ein for å forhindre å miste teksten ein har skreve inn.

      • Når ein skriv med store bokstavar vert teksten oppfatta på same måte som om du ropar.

      • Landkodar til Sverige: SE, Danmark: DK, Finland: FI

      torsdag 20. mai 2010

      Lekser, tredje samling

      Kapittel 41, Bruke informasjon



      1. Dialogboksen utskriftsformat kan ein justere margar, papirretning og bestemme innholdet på toppteksten og bunnteksten. Klikk på ein knapp med eit hjulmotiv, og dialogboksen Utskriftsformat kjem fram.



      2. Viss ein vil skrive ut eit avsnitt frå ei nettside merkar ein teksten, klikkar på Skriv ut. Dialogboksen Skriv ut kjem fram. Klikk på merka område og Skriv ut.


      3. Viss eg vil kopiere ein tekst frå ei nettside inn på eit word-dokument må eg ha starta det programmet eg skal kopiere til. So byttar eg mellom vinduet Internett og vinduet til tekstbehandlingsprogrammet. Teksten eg vil kopiere merkar eg, og h.-klikkar påog vel kopier. So vel eg teksbehandlingsvindauget, h.-klikkar der eg vil ha teksten og klikkar på Lim inn.


      4. Viss eg vil kopiere eit bilete føl eg den same metoden som for tekstkopiering.


      5. Kopiere ei nettadresse: føl same metoden som ffor tekstkopiering.


      6. Korleis lastar ein ned ei fil: gå til den websida du ønskar. klikk på hyperkoplinga til den fila du vil laste ned.Dialogboksen Filnedlasting kjem fram. klikk på Lagre. Dialogboksen Lagre kjem fram. Utfør dei vala du ønskar.


      7. Autofullfør-funksjonen lagrar tidlegare oppføringar for skjemaer og passord. Når du skriv inn informasjon i eit av desse felta, foreslår Autofullfør moglege treff. Viss du har skreve inn noko liknande før listar Autofullfør opp forslag medan du skriv. Viss eit forslag i lista stemmer overeins med det du vil skrive inn i feltet, klikkar du på forslaget. Viss ingen av forslaga samsvarar, kan du fortsette å skrive.

      8. Kva er lurt å sjekke før du brukar tekst og bilder du finn på nettet? Vanlegvis er det tillatt å kopiere eller skrive ut tekst og bilder på websider, men berre for eige privat bruk. Før du vidarepubliserar eller nyttar kopiar til andre formål må du sjekke om teksten eller bildet er beskytta av åndsverklova. I verste fall kan det medføre straffe- og erstatningsansvar. ( I absolutt verste fall kan du som straff bli gjelda med ein sløv ostehøvel)

      9. Filene du lastar ned kan vere pakka. Du kan sjå at ei fil er pakka når den .zip i filnavnet. Ei fil som er pakka kan innehalde fleire filer, og den tek betydeleg mindre lagringsplass. For at du skal kunne bruke ei pakka zip-fil, må du pakke den ut med hjelp av feks. programmet Win Zip.

      10. Korleis lagar du ei nettside: Du kan lage ei nettside som tekst- eller html-fil. Naviger til den nettsida du ønskar. Klikk på side og lagre som. Dialogboksen Lagre webside kjem fram. Utfør dei vala du ønskar.

      torsdag 6. mai 2010

      Ekstraoppgåver.




            Fyrste samling

            Ekstraoppgåver





          1. Startside: er eit utgangspunkt for surfinga di på nettet.


          2. Hyperkoblinger ei vidarekobling til andre delar av websida eller til andre websider.


          3. URL (uniform resource locator) er adressa til ei webside.


          4. Favoritter: er ein stad ein kan lagre adressene til dei websideneein brukar ofte.


          5. logg: Internet explorer huskar nettsidene du har besøkt. Lesarloggen er begrensa til eit visst antal dagar, og standard er 20 dagar.


          6. Søkerverktøy: har ein database som har oversikt over kva som finnst kvar.

          7. Fane: fanebasert weblesing medførar at du kan ha åpne fleire webområder og koplingar på nye faner. (Du kan ha oppe fleire sider på ein gong)

          8. Webfeeder: (RSS- Really Simple Syndivation) Inneheld regelmessig oppdatert informasjon frå eit webområde. Vert ofte brukt på webområder med nyhender, sport og bloggar.

          9. Autofullfør: lagrar adresser du har skreve inn tidlegare. Autofullfør viser ei liste med forslag til tidlegare brukte adresser når du byrjar å skrive inn ei. Du finn dei tidlegare innskrevne adressene på adresselinja.

          10. Protokoll:er det språket som datamaskina brukar for å kommunisere med nettverket.

          11. Podcasting:er webfeedar som leverar lydinnhold, som du kan lye til på datamaskina.

          12. Korleis finne att sider ein nyleg har besøkt: datamaskiner loggfører sider ein har besøkt. Loggen finn du ved å klikke på Verktøy, og Leserlogg. Eller klikke på eit tegn forma som ei stjerne, og vidare på den kalendarperioden ein ønskar.

          13. Korleis organisere favorittar: det kan vere ein fordel å organisere favorittane sine i mapper. Klikk på Favoritter, h-klikk, og klikk på Opprett ny mappe. Gi nytt navn til mappa og trykk Enter.

          14. Søkjetips: ein kan finne websider ved å søkje på eit eller fleire ord. Eks: ein kan søkje etter alle orda ein skriv inn, sider som inneheld minst eit av orda ein skriv inn, frase (då må ein bruke anførselsteikn før og etter), filtrere ord som ikkje skal vere med i treffet, og fleire variasjonar av ordet (ved å setje inn * bak ordet).

          15. Korleis slette loggen: klikk på verktøy og slett leselogg. Klikk slett logg og ja.